- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
458

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

458
men med relikviekorset. Dette flyttet hun nu over i
Erlends fæstensgave-kjede. Næste dag ved middags
tider seilet Simon.
Om kvelden la skibet ind under en ø i fjorden. Simon
blev ombord, laa i et hudfat med nogen vadmelsvæver
bredt oppåa og saa paa stjernehimmelen, hvor billederne
syntes at hugge og dukke, mens baaten duvet paa de
døsig glidende sjøer. Vandet klasket og isflakene
skuret og dunket mot fartøiets sider. Det var næsten
godt at kjende kulden smyge længre og længre ind
igjennem kroppen. Det dulmet —.
Endda, nu var han viss paa, saa ilde som det hadde
været, kunde det aldrig mere bli. Nu naar han hadde
en søn. Det var ikke det at han trodde, han kunde bli
gladere i gutten end han var i døtrene sine. Men det
var noget andet. Saa hjerteglad som de smaa møerne
hans kunde gjøre ham, naar de søkte ind til far sin med
sin lek og latter og snak, saa liflig som det kjendtes
at ha dem i fanget og føle det myke barnehaar undsr
sin hake — en mand stod ikke paa den maaten i kjeden
av sin æts mænd, hvis hans gaard og gods og mindet
om hans færd i verden skulde følge med en datters haand
over til en fremmed slegt. Men nu, naar han turde
haabe, vilde Gud unde denne vesle gutten at vokse op,
saa skulde paa Formo søn følge efter far — Andres
Gudmundssøn, Simon Andressøn, Andres Simonssøn —
da var det som saa selvgivet, at for Andres maatte han
staa slik som faren hadde staat for ham seiv, en redelig
mand, i sine lønlige tanker likefuldt som i sin aapenbare
færd.
— Sommetider hadde det været slik at han skjønte
ikke, hvordan han skulde orke længer. Hadde han
endda set ett tegn til at hun forstod noget. Men hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0466.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free