- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
13

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13
skjønne, netop fordi han hadde staat saa trofast med
dem i deres vanskelighet, var det ikke let for hende
naar han blev hidsig og grov — hun kunde vanskelig
ta igjen med ham. Hun husket den første vinteren iike
efter de var kommet til bygden: Ramborg hadde bud
sendt hende, for Simon laa tilsengs med kverkesvull og
var saa ilde syk. Han led av den plagen fra tid til
anden. Men da hun kom til Formo og gik ind til man
den, vilde han hverken taale at hun tok i ham eller saa
paa ham; han var saa olm, at Ramborg rent ulykkelig
bad søsteren undskylde, hun hadde faat hende hit. Si
mon hadde ikke været likere mot hende, sa hun første
gang han var syk efter de var blit gifte, da hun vilde
pleie ham. Naar han fik halsbylden, gjemte han sig
bort i det gamle huset, de kaldte Sæmundsstuen, og
ingen taalte han nær sig uren en fæl, skitten og luset garn-*
mel kall som het Gunstein; han hadde tjent paa Dyfrin
siden før Simon var født. — Siden kom nok Simon til
maagkonen og skulde gjøre det godt igjen: han likte
ikke at nogen saa ham, naar han laa slik; det tyktes
ham saant ynkelig mén for en voksen karmand. Kri
stin hadde svart, noksaa tvert, at det skjønte hun ikke
det var vel hverken synd eller skam at ha kverkesvull.
Han fulgte hende helt frem til broen, og de byttet bare
nogen ord underveis om veiret og gaardsarbeidet —
sa op igjen ting som de hadde sagt nede i stuen Si
mon bød godnat — men saa spurte han medetf
«Vet du, Kristin - hvad har jeg gjort Gaute, siden
den gutten er saa vond paa mig?»
«Er Gaute?» spurte hun forundret.
«Ja, har du ikke merket det? Han skyr mig -~ oe
kan han ikke slippe at møte mig, saa vil han knapt
aapne munden, naar jeg snakker til ham •—»
Kristin rystet paa hodet; nei hun hadde ikke set dette,
2 —Undset: Kristin HL

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free