- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
24

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24
Saa gik han bort og tok hendes haand, stod bakom
hende slik at hendes skulder rørte ved hans legeme.
Hun skjønte at der han stod og saa nedover hende, tok
han op igjen uten ord det sidste han hadde forsikret —
skulde likesom styrke hende —.
Kristin blev vår at Munan stirret op i hendes an
sigt — litt ængstelig. Hun hadde vist smilt — ikke vak
kert. Men da moren saa ned paa ham, smilte han straks
tilbake, usikkert og prøvende.
Heftig rykket hun ham op i fanget sit. Han var liten,
liten, liten endda, hendes yngste — ikke for stor til at
bli kysset og kjælet av mor sin. Hun blundet med ett
øie til ham — han strævet og blundet tilbake mot hende,
men altid saa vilde begge øinene hans igjen — moren
lo overlydt, og saa lo Munan med, saa det trillet, mens
Kristin knuget og klemte ham i sine arme —.
Lavrans hadde sittet med hunden i fanget. De lyttet
begge nedover mot skogen.
«— Det er far!» Hunden først og gutten efter bykset
nedover det bratte lænde.
Kristin blev sittende litt. Saa reiste hun sig og gik
frem paa pynten. Nu kom de nede paa stien: Erlend,
Naakkve, Ivar og Skule. De hilste op til hende, kaate
og glade.
Kristin hilste tilbake. Skulde de op efter hestene?
Nei, svarte Erlend, Ulf tænkte vist at sende Sveinbjørn
op efter dem ikveld. Han og Naakkve agtet sig indover
efter renen, saa hadde tvillingerne faat hug \il at bli
med og se til hende —•.
Hun svarte ikke. Hun hadde skjønt det før hun
spurte. Naakkve hadde hund med i baand; han og faren
var klædt i graa og sortmengede vadmelskofter, som
litet syner mot uren. Buer bar de alle fire.
Kristin spurte om nyt fra gaarden, og Erlend snakket,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free