- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
36

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36
syntes glad og velnøid — skjønt hun hadde ikke børn.
Hun hadde faat sit av faren i rette tid. Gud maatte
vite om hun nogen gang vendte sine tanker til den arme
krøplingen, Haakon ute paa Gimsar — han kunde saa
vidt slæpe sig tunet rundt paa to krykker, hadde hun
hørt —.
Men endda dengangen hadde hun ikke tænkt bittert
om Erlend, syntes det hende. Hun trodde da, hun hadde
skjønt, for Erlend stod det værste tilbake, da han blev
fri mand. Saa gjemte han sig ute hos abbed Olav.
Stelle med flytningen, vise sig i kaupangen nu — det
var vel mere end seiv Erlend Nikulaussøn greiet —.
Saa var det den dagen de seilet utover Trondheims
fjorden — paa Laurentiusbussen, det samme skibet som
Erlend hadde fragtct hendes hjemmefølge nord paa, da
de skulde faa lov til at egte hinanden —.
En stille, senhøstlig dag — et blekt, blyagtig glitter
utover fjorden, alverden kold, urolig hvitriflet — den
første sne blaast sammen i strimer indpaa de frosne
bøer, de kaldblaa fjeld hvitstripet av sne. Ogsaa sky
erne øverst oppe, hvor himmelen var blaa, syntes blaast
tyndt utover som mjøll av en vind høit under hvælvet.
Skibet seg tungt og trevent indunder landet — byneset.
Kristin stod og saa ind mot de hvite skumsprøit under
berget — undret paa om hun skulde bli sjøsyk, naar
de kom længer ut paa fjorden.
Erlend stod ved rælingen, længre fremme mot for
stavnen, de to ældste sønnerne hos ham. Vinden flak
set med deres håar og kapper.
Nu saa de indover Korsfjorden, mot Gaularos og
ørerne i Birgsi. Et solstreif lyste paa den brune og hvite
bakke ved stranden derinde —.
Erlend sa noget til gutterne. Da braasnudde Bjørgulf,
gik bort fra rælingen og kom agterover i skibet Han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free