- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
40

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

40
messe leite, men de var kommet let over den. Dette
hadde sat paa Andres aldeles braat, mens han syntes
at være i bedste trivsel — midt paa dagen for tre dager
siden. Simon hadde tat ham med sig ut, han skulde
faa sitte paa kornslæden ned til åkeren — men saa kla
get Andres, han frøs, og da Simon saa efter, skalv bar
net i frostrier, saa tænderne skranglet i hodet hans. Si
den kom gloheten og hosten, han spyttet op saant stygt
brunt raak og hadde saa vondt i brystet — men han
kunde jo ikke si stort om hvor det var værst, arme vesa
lingen —.
Kristin snakket for Simon det bedste hun kunde, og
nu maatte hun ride bakefter ham et stykke. Engang
snudde han sig og spurte om hun frøs; han vilde at hun
skulde ta hans kappe over kaapen —.
Saa talte han igjen om sønnen. Han hadde nok set
det, gutten var ikke sterk. Men Andres var blit meget
friskere isommer og ihøst — det mente hans fostermor
ogsaa. Ja de sidste dagene før han blev syk hadde han
været litt rar og skvætten — «ræd» sa han, naar hun
dene sprang op paa ham og vilde leke. Og den dagen
da han fik feberen var Simon kommet hjem i solrennin
gen med nogen vildænder. Ellers skulde gutten altid
laane de fuglene som faren bragte med hjem og leke
med dem, men nu hadde Andres skreket høit, da faren
slængte mot ham med knippet. Siden listet han nok
bort og tok paa ænderne, men saa fik han blod paa sig,
og da blev han rent vild av skræk. Og nu ikveld, han
laa og kved saa såart uten søvn og hvile — da hadde
han skreket noget om en høk som var efter ham —.
«_ Mindes du den dagen budet kom til mig i Oslo?
Det blir dine ætmænd da som skal sitte efter dig paa
Formo, sa du —»
«Tal ikke slik, Simon — som du tænker du skal dø

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free