- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
44

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

44
Ramborg, at du gjorde dem aldrig andet end glæde —
du vet ikke hvor tungt det andet er at bære. Men de
var yngre den tiden jeg var ung; derfor talte de kan
hænde mere med mig.»
«Ja jeg tror alle var yngre den tiden du var ung,»
sa Ramborg og sukket som før.
Litt efter sov hun. Kristin sat og saa paa hende. Hun
hadde kjendt søsteren saa litet; Ramborg var barn, da
hun seiv blev gift. Og det tyktes hende, den anden var
blit ved at være barn paa sæt og vis. Som et barn
hadde hun set ut, der hun sat over sin syke søn — et
blekt, ræd barn som strævet for at holde sig stiv mot
angsten og ulykken.
Det hændte at dyr stanset i voksteren, hvis de fik
unger for tidlig. Ramborg hadde ikke været fulde seks
ten aar, da hun fik datteren, og siden var det som hun
aldrig var kommet rigtig i vekst igjen; hun blev ved
at være spæd og liten, uten frodighet og frugtbarhet.
Hun hadde faat denne eneste gutten siden, og han var
underlig utrivelig — vakker av ansigt, lys og fin, men
saa ynkelig spæd og liten — hadde været sen til at gaa,
og endda snakket han saa daarlig, at bare de som var
om ham til hver dag skjønte noget av praten hans. Han
var ogsaa saa sky og grætten mot fremmede, saa Kri
stin hadde neppe faat røre ved søstersønnen før nu.
Vilde Gud og Hellig Olav unde hende lykke til at berge
denne arme vesalingen — aa hun skulde takke for det
alle dager. Saant et barn som denne moren var, hun
kunde nu vel ikke orke at miste ham. Og hun skjønte,
ogsaa for Simon Darre vilde det vist falde saare van
skelig at bære det vel, skulde den eneste sønnen hans
bli tat fra ham —.
At hun var blit inderlig glad i maagen sin, det mer
ket hun bedst nu da hun forstod, hvor haardt han led

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free