- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
51

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51
Simon forgjæves — gang paa gang hadde han traadt
frem foran hende, dækket hende med sin godhet og sin
styrke.
— Saa hun gik denne nattegang for at faa kastet av
sig litt av gjældsbyrden, som hun indtil denne time ikke
hadde skjønt klart var saa knugende tung.
Simon hadde tvunget hende til at skjønne tilslut, han
var den sterkeste — sterkere end hun seiv og sterkere
end den mand hun hadde valgt at gi sig bort til. Hun
hadde vist skjønt det helt fra den stund de tre møttes
ansigt til ansigt paa det skammelige stedet i Oslo —
endda hun vilde ikke se det da, denne rundkindede, fet
lagde gapmund til gut var sterkere end —.
Saa gik hun her og turde ikke kalde paa et godt hel
lig navn, og hun tok paa sig denne synd for at faa —
hun visste ikke hvad — var det hevn — hevn for hun
var blit tvunget til at se, han var mere høisindet end
de to —.
Men nu skjønner du ogsaa, Simon — naar det gjæl
der livet for den som en elsker mere end sit eget hjerte
— saa griper et armt menneske efter alt, a!t —.
Maanen var kommet over fjeldranden, da hun gik op
over bakken til kirken. Igjen var det som hun maatte
ride over en ny baare av rædsel — maanelyset laa som
tyndt kingel over den tjærebredde masse; kirken seiv
stod forfærdelig og truende svart under det tynde slør.
Første gang saa hun korset utenfor paa volden og turde
ikke gaa bort, hilse det signede træ. Hun krøp over der
hvor hun visste at kirkegaardsgjærdet av torv og sten
var lavest og lettest at komme over.
En og anden liksten glinset som vand nedi det lange,
duggede græs. Kristin gik bent over kirkegaarden ned
til fattiggravene ytterst ved gjærdet i syd.
Hun gik dit hvor en fattig indflytter i bygden laa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free