- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
52

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52
Manden hadde frosset ihjel paa fjeldet en vinter; de to
morløse døttrene hans blev ført om i legd, til Lavrans
Bjørgulfsøn bød til at beholde dem for Kristi skyld
og la dem lære op. Da de blev voksne og artet sig vel,
hadde hendes far seiv lett op hæderlige arbeidsomme
mænd til dem og giftet dem bort med ku og kalv og
sauer, Ragnfrid gav dem opredt seng og jerngryte —
nu sat de som velbergede hustruer efter sine kaar. Den
ene hadde været Ramborgs terne, og Ramborg hadde
baaret barn til daapen for hende —.
Saa faar du unde mig en torv av taket dit, Bjarne, til
Ramborgs søn. Hun la sig ned paa knæ og drog ut
dolken sin.
Svetten prikket iskoldt paa hendes pande og over
læbe, da hun grov fingrene ind under den duggvaate
torv. Det holdt igjen fra mulden — bare røtter — hun
snittet dem over med dolken.
I gjengave maa draugen ha guld eller sølv som er
arvet gjennem tre ætledd. Hun drog av sig den lille
guldring med rubinerne som hadde været hendes farmors
fæstensring — barnet er far mins avkom. Hun dyttet
ringen saa dypt ned i jorden som hun kunde, svøpte
toryen ind i linklædet og dækket mose og løy over det
sted, hvor hun hadde tat den.
Da hun reiste sig op, skalv benene under hende, saa
hun maatte staa litt, før hun kunde snu sig. Hvis hun
saa under armbogen nu, saa kunde hun se dem —.
Og det drog saa forfærdelig i hende, som de vilde
tvinge hende til at gjøre det —. Alle de døde som
hadde kjendt hende før i verden. Er det dig, Kristin
Lavransdatter — kommer du hit slik —. Arne Gyrds
6øn i graven utenfor den vestre indgang. Ja Arne, du
tør nok ved at undre dig — jeg var ikke slik, den tid
du og jeg var kjendte —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free