- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
76

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76
ætstor kvinde. Erlend hadde vel aldrig giddet se bort
paa slik en som Arngjerds mor. Han hadde slængt sin
kaute vei gjennem verden — og skjønne og stolte fruer
og møer hadde bare staat paa rad og budt ham sin
elskov og eventyr —.
Hans egen eneste synd slik — de guttestrekerne da
han var i kongsgaarden, regnet han ikke med — der
kunde gjerne været litt mere stas med synden, naar han
endelig skulde krænke sin gode og værdige hustru —.
Set større paa hende Jorunn hadde ikke han heller —
husket ikke engang hvordan det hadde kunnet bære
til at han først kom temen for nær. Han hadde turet
ute meget den vinteren med venner og kjendinger, og
naar han kom hjem til sin kones gaard, saa sat hun der
og skulde gjæte ham, at han kom iseng uten at volde
ulykker med ilden —.
Gjildere eventyr hadde ikke det været.
Og desto mindre hadde han fortjent at det barnet
skulde arte sig saa vakkert og bli ham til slik hugnad —.
Og slike tanker burde han ellers ikke huse nu, han skul
de tænke paa sin skriftegang —.
Da Simon i mørkningen gik hjem fra Romundgaard,
duskregnet det. Han skraadde over åkeren. I det sid
ste bleke skjær av dagslys skinnet stubben blekt og
vaatt. Borte ved den gamle badstuevæggen laa noget
smaat hvitt og lyste nedpaa bakken. Simon gik borttil
og saa efter. Det var brotene av den franske skaalen
som var blit sundslaat her ivaar — børnene hadde
dækket bord paa en fjæl som laa over to stener. Simon
raket bort i det med øksen og veltet ned —.
Han ærgret sig over sig seiv med det samme. Men
han kunde ikke like at bli mindet om den kvelden.
For at bøte litt paa det at han taug med en synd

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free