- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
90

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

90
ved haanden og sverdet ved beltet — ingen var huget
paa at stanse her længer end det trængtes. Men en
matbit maatte de dog ha sig, før de f6r bort, saa ved
nonstid, da maalet var bragt til ende, tok mændene sine
nisteskræpper, sat og aat med sækkene hos sig i bænken
eller foran sig paa gulvet — bord fandtes ikke i skaalen.
For sognepresten i Kvam møtte hans søn, Holmgeir
Moisessøn. Det var en slarvet og upaalitelig ung mand,
som faa folk likte. Men hans far var meget avholdt
og hans mor hadde hørt til en anset slegt; desuten var
Holmgeir en stor og sterk kar, hidsig og snar til at
fare paa folk; derfor gad ingen lægge sig ut med preste
sønnen — der var ogsaa mange som syntes, han var
kvik og vittig i talen sin.
Simon kjendte ham litet og tykte ilde om hans ut
seende — han hadde et langt og smalt og blekfregnet
ansigt med kort overlæbe, saa de store gule fortænder
gliste som paa en rotte. Men Sira Moises hadde været
en god ven av Lavrans, og sønnen var, indtil faren
ætledet ham, en tid b!it fostret paa Jørundgaard, halvt
som tjener og halvt som fostersøn. Derfor pleiet Simon
altid at møte Holmgeir Moisessøn med venlighet.
Nu hadde han veltet en kubbe frem til aaren, sat og
ståk stykker av nisten sin — stekt trost og fleskebiter
— ind paa dolken sin og varmet ved ilden. Han hadde
været syk og hadde maattet faa fjorten dages indulgens,
fortalte han de andre, som sat og tygget brød og stiv
tælet fisk, mens den gode lugt av Holmgeirs mat drev
dem i næsen.
Simon var i ulag — ikke rigtig ærgerlig heller, men
som litt flat eller flau. Hele eiendomssaken var vond
at finde rede paa og de brevene som han hadde efter
verfaren meget uklart skrevne, men da han red hjemme
fra, hadde han likevel trodd, at han var kommet til et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free