- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
91

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

91
)
rigtig skjøn — han hadde sammenlignet med andre
brever. Men da han her ved møtet fik høre vidnernes
utsagn og saa de brever som ellers blev lagt frem,
skjønte han, at hans syn paa saken kunde ikke holdes
oppe. Men ellers var der ingen av de andre mændene
som bedre kunde finde greie paa det — sletikke syssel
mandens lensmand, som ogsaa var der. Det kom paa
tale, at saken maatte vel bringes til tings — saa tok
pludselig Erlend til orde, bad om at faa se paa brevene.
Hittil hadde han sittet og hørt paa, mest som om han
ikke skulde være part i saken. Nu var det som han
vaagnet. Han læste omhyggelig alle brevskaper igjen
nem, nogen flere ganger. Saa gjorde han rede for sa
ken, greit og kort — slik og slik lød lovbokens ord, og
saan blev de gjerne tydet; de uklare og klossede ven
dinger i brevene maatte mene enten det eller det; kom
saken for et ting, saa vilde der enten bli dømt slik eller
slik. Derefter foreslog han en løsning som odelsmæn
dene kunde være velnøide med, men som heller ikke var
værst ufordelagtig for de nuværende eiere.
Han stod op, mens han talte, med den venstre haand
hvilende let paa sverdhjaltet og brevbunken skjødes
løst i den høire. Han førte sig, som han var den som
ledet dette stevnet — men Simon skjønte at han tænkte
ikke paa det seiv. Slik hadde han været vant til at staa
op og snakke, naar han holdt sysselmandsting i sit fylke
— naar han vendte sig til en av de andre og spurte om
ikke dette var slik, om de skjønte hvad han la frem —
saa spurte han som han forhørte vidner — ikke uhøflig,
men allikevel som det var hans sak at spørre og de andres
at svare ham. Da han hadde uttalt, rakte han brevene
til lensmanden, som om denne kunde været hans tjene
stemand, satte sig, og mens de andre talte sammen
og ogsaa Simon gav sit ord med i laget, hørte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free