- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
105

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

105
I
«Slik vil det ikke tykkes Sira Moises,» sa Simon
sagte. «Han er gammel mand og god prest —»
Erlend nikket alvorlig.
«Uhyggelig er det at ha gjort sig til en slik mands
fiende. Helst naar han bor saa nær. Og saa vet du,
jeg har ofte ærinde i den bygden —»
«Aa — men slikt kan nu saa let hænde — enhver
av os. De vil vel dømme dig til at bøte en ti-tolv
mark i guld. Ja og saa vet du, biskop Halvard er en
streng herre, naar han skal skrifte en voldsmand —
og guttens far er en av presterne hans. Men du kom
mer da over baade det ene og det andet »
Simon sa intet. Erlend tok paa igjen:
«Jeg faar vel at svare saarbøter» — han smilte frem
for sig — «og jeg eier ikke mere av Norges jord som
er mit eget end denne gaarden paa Dovre »
«Hvor stor gaard er Haugen,» spurte Simon.
«Jeg mindes ikke nøie — det staar i skjøtet. Men
de folkene som driver jorden svarer bare noget høi.
Ingen vil bo der — husene skal staa rent til nedfalds,
har jeg hørt — du vet at folk sier, min moster og herr
Bjørn færdes der døde —
— Ellers saa vet jeg at for dette dagsverket idag
vil jeg faa tak av konen min. Kristin holder av dig,
Simon, som du kunde været hendes egen bror.»
Simon smilte næsten umerkelig, der han sat i skyg
gen. Han hadde rygget kubbestolen litt tilbake og
skjennet med haanden sine øine mot heten fra baalet.
Men Erlend var saa glad i varmen som en kat — han
sat tæt indtil aaren, indlænet i et hjørne av brugde
bænken, med en arm om ryglænet, og det saarede ben
strakt ut over det motsatte armlæne.
«Ja hun talte saa vakkert om det her en dag i høst,»
sa Simon om en stund; der var næsten som en spot-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free