- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
111

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

111
gav sin yngste søn bryst; Kristin og Ramborg sat hos
hende; et sølvkrus stod paa fotpallen mellem søstrene
Simon skjænket sit eget forgyldte bæger fuldt av
vin, gik bort til sengen og dråk Sigrid til:
«Her faar alle slukket tørsten, ser jeg, uten du, sø
ster min!»
Hun reiste sig leende paa albuen og tok bægeret
Spædbarnet skar i et sinneshyl, fordi han blev uroet.
Simon satte sig i bænken, blev ved at smaaplystre
og hørte halvt efter de andre. Sigrid og Kristin snak
ket om sine børn, Ramborg tidde stille og tuklet med
en vindkvern som Andres eiet. Mændene ved bordet
fingret med harpen og prøvet den — Erlend sang et
stev ganske sagte, Geirmund lette frem tonen paa har
pen og sang verset efter — de hadde saa vakre stem
mer begge to —.
Om en stund gik han ut paa svaien, stod lænet til
den utskaarne stolpe og saa ut. Fra fjøset lød de
evige sultne rautene. Kunde dette veiret holde sig en
stund, saa blev kanske ikke vaarknipen saa lang iaar.
Det var Kristin som kom. Han trængte ikke snu
sig — kjendte hendes lette skridt. Hun traadte frem
og stod ved hans side i aftensolen.
Saa fager og fin, at hun hadde aldrig tyktes ham
jevnfager. Og med ett kjendte han det som han blev
løftet op paa et vis og svam seiv i dette lyset — han
aandet langt ut: Piudselig syntes han — det var bare
godt at leve. En rik og gylden sælhet overskyllet
ham aldeles —.
Hans egen søte ven var hun — og alle tunge og
bitre tanker som han hadde tænkt var bare som halv
glemte taapeligheter. Arme vennen hans — kunde jeg
bare gjøre dig godt. Bare du blev glad igjen — jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free