- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
121

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

121
Simon til ham og gik igjen. Sigurd rystet paa hodet
og nikket til konen, da han var ute av syne.
Simon skjøv fra sig matfatet og blev sittende. Han
var saa træt, han gad knapt reise sig. Saa gik han
allikevel bort og slængte sig op i sengen med støv
ler og sporer — men tykte, det var synd og: sengen
var ren og god til at være hos smaafolk. Han satte
sig overende, drog av fottøiet. Støl og træt som han
var, saa maatte han da vel kunne faa sove nu og
han var gjennemvaat og frøs, men ansigtet brændte
efter det lange ridt mot uveiret.
Han krøp ind under overbredslet, snudde og vendte
paa hodedynerne — de lugtet saa underlig av fisk.
Saa blev han liggende halvt opreist paa albuen.
Tankerne tok til at gaa rundt i ring igjen. Han
hadde tænkt og tænkt disse dagene som et dyr traak
ker omkring i tjoret.
— Seiv om nu Erling Vidkunssøn hadde visst, at
ogsaa for Gyrd og Gudmund Darre kunde det gjælde
velfærden, hvis Erlend Nikulaussøn lot sig bryte til
at tale — ja saa blev det vel ikke værre for det, at
han hadde fristet alle midler for at vinde Bjarkø
ridderens hjælp. Snarere tvertom — sine egne brødre
skyldte vel en mand at staa sammen med, indtil døden,
om det trængtes. Men han ønsket nok at han visste,
om Erling hadde visst det. Simon veiet for og imot.
Rent uvidende om at et oprør var igjære kunde han
umulig ha været. Men hvad Erling visste —. Gyrd
og Ulf ialfald syntes ikke at vite om den manden
kjendte til at de var med. Men Simon husket at Erling
hadde nævnt Haftorssønnerne, raadet ham til at søke
hjælp der, for det var snarere deres venner som
trængte være rædde —. Haftorssønnerne var søskende-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free