- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
152

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152
han skilt sig fra — allerede før Gunnulf gik i kloster
hadde han draget sig tilbake fra dem, og hun hadde
skjønt at det var Erlends skyld — saa ofte som han
hadde krænket sin fromme og værdige bror, endda
Gunnulf hadde aldrig gjort Erlend andet end godt, det
hun kunde skjønne. Og nu hadde han støtt fra sig
Simon, og naar hun vilde vite hvad som voldte uven
skapet mellem ham og deres eneste ven, satte han bare
op en hovmodig mine og svarte at det kunde han ikke
si hende —.
Til Naakkve hadde han sagt mere, det skjønte hun.
Moren blev såar og urolig i sindet, naar hun mer
ket, at Erlend og den ældste søn taug eller vendte sin
samtale til et andet emne, straks hun traadte ind til
dem, og det hændte ikke sjelden.
Baade Gaute og Lavrans og Munan holdt sig mere
til moren end Nikulaus nogensinde hadde gjort, og hun
hadde altid talt mere med dem end med ham. Men
endda syntes hun altid at den førstefødte paa et vis
stod hendes hjerte nærmest av alle børnene. Og efter
at hun var kommet til at bo paa Jørundgaard igjen,
var minderne om den tid da hun bar denne sønnen
under hjertet og om hans fødsel blit underlig levende
og nære. For hun fik merke paa mange vis, at her i
Sil hadde folket ikke glemt hendes ungdomssynd. Det
var mest som de regnet, at hun hadde flekket til hele
sin hjembygds ære, da hun, datter til den mand som
alle holdt for høvdingen her, var kommet paa vildsti.
De hadde ikke tilgit det og ikke at hun og Erlend føiet
spot til hans sorg og skam, da de narret ham til at gi
bort en lokket mø med det prægtigste bryllup som
hadde staat i mands minde her i norddalen.
Kristin visste ikke om Erlend kjendte til at folk nu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free