- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
177

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177
arv. Hun var haard og syndig, men hun var vel ikke
værre end folk flest, og som folk flest fik hun taale,
at het ild i den anden heimen maatte til, før hendes
sind kunde smeltes og renses.
Skjønt stundimellem længtet hun efter at være an
derledes. Naar hun saa paa de syv vakre sønner som
sat over hendes bord, naar hun messedags morgener
vandret opover mot kirken mens klokkerne tonet og
kaldte saa vent til glæde og Guds fred og hun saa
flokken av de ranke, velklædte unge drengene, søn
nerne hendes, stige foran sig i bakken. Hun visste ikke
om nogen anden kone som hadde født saa mange børn
og aldrig maattet prøve hvad det var at miste ett —
og alle var de vakre og sunde, uten lyte paa krop eller
sjælsevner — bare Bjørgulf var noget nærsynt. Hun
ønsket at hun kunde glemme bort sine sorger, bli mild
og taknemmelig, frygte og elske Gud som hendes far
hadde gjort — hun husket at faren hadde sagt, at den,
som med ydmyk hug mindes sine synder og bøier sig
for Herrens kors, trænger aldrig bøie nakken under
nogen timelig ulykke eller uret.
Kristin blaaste ut lyset, kløp av tanden og gjemte
stumpen paa dens plads opunder den øverste væg
stokken. Hun gik til gluggen igjen — det var lyst som
dagen ute allerede, men graat og dødt — paa de lavere
hustakene, som hun saa ned over, rørtes det grisne, sol
svidde græs svakt av et vindpust, en liten knitrende
lyd gik gjennem løyet paa bjerkene tvers over høien
loftshusets tak midt imot.
Hun saa paa sine hænder som holdt om gluggens
karm. De var skrubne og slitte, armene var brune helt
op til albuerne, og musklerne svulmet, haarde som træ.
I ungdommen hadde børnene suget blod og melk av
hende, til hvert spor av jomfruens glatte og friske

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free