- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
188

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

188
høie græs, og moren hører grant de smaa smeld av
saftfulde stilker som blir sprængt, mens det løper gjen
nem det sammenflokede blomsterflor. Saa snubler det
over noget nede i græsset, stuper fremlængs, og næste
nu ligger udyret oppåa det med opskutt ryg og hodet
dypt nede mellem fremlabberne. Saa vaagner hun —.
Og hvergang blev hun liggende vaaken i timevis,
inden det monnet noget at hun fristet stagge sig seiv —
det var jo bare en drøm! Sit mindste barn som laa
mellem væggen og hende drog hun tæt ind til sig —
tænkte paa at hadde det været virkelig, saa kunde hun
gjort slik eller slik — skræmt udyret med skrik og
med en staur — og ved beltet hendes hang altid den
lange hvasse kniven —.
Og bedst hun hadde snakket sig tilro slik, saa brøt
den ind over hende paany, den uutholdelige kval, da
hun i drømmen stod avmægtig og saa sin lilles fattige
faafængte flugt fra det übønhørlig snare og sterke,
grumme dyr. Det kjendtes som blodet blev kokende i
hende, æste, saa hendes legeme trutnet ved det og
hjertet maatte briste, for det kunde ikke holde saa svær
en blodbølge —.
Ingebjørgskottet laa oppe i Hammeraas, litt neden
for tjodveien som her tok op i høiden. Det hadde staat
øde i mange aar, og jorden var bortbygslet til en mand,
som hadde faat rydde sig heim like ved. En stavkarl
som var blit liggende igjen efter et tiggerfølge hadde
nu faat krype ind der. Kristin sendte opover mat og
klær og lægemidler, da hun fik høre om det, men seiv
hadde hun ikke hat stunder til at gaa dit før nu.
Det var straks slut med armingen, saa hun. Kristin
gav sækken sin til den tiggerkvinden som var blit igjen
hos ham, stelte om den syke det lille hun nu kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free