- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
211

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

211
Erlend i utseende, de slegtet ogsaa paa ham i det at de
sov saa lydløst som fugler. Og mens hun laa og husket
paa alle de smaa drag som en saa underlig kan kjende
igjen, ætledd efter ætledd, i avkommet, saa maatte hun
smile for sig seiv, der hun laa. Den kvidefulde spæn
dmg i morens sind slaknet for en stund, og søvnørsken
kom og floket alle tanketraader, mens hun seg indover
først i velvære og saa i glemsel —.
-De var unge, trøstet hun sig _. De tok det vist
ikke saa tungt —.
Men en dag utpaa nyaaret kom Sira Solmund, hjælpe
presten, ind til Kristin i jørundgaard. Det var første
gang han kom dit übuden, og Kristin fagnet ham vak
kert, endda hun straks ante vondt. Det slog til som
hun tænkte - han mente sig nok være skyldig’at ta
rede paa om hun og bonden hendes egenmægtig os
ugudelig hadde skilt sit samlag, og om saa var, hvem av
hjonene som bar ansvaret for denne ulovlighet
Kristin følte seiv at hun blev klipøiet, altfor raptunget
og brukte altfor mange ord, da hun la ut for presten om
at Erlend mente, han maatte se efter eiendommen sin
Z’Z°l. fa D°Vre> d6n hadde "rø* hen re"t van
skjøttet i disse aarene, husene stod til nedfalds vist —
saa mange børn som de hadde saa kunde det trænges
a de Saa efter sin velferd -og meget mere slikt.
Altfor ordrikt la hun ut om saken, seiv Sira Solmund
saa htet skarpsindig som han var, maatte merke at hun
kjendte sig usikker - nu snakket og snakket hun om
at Erlend var saan ivrig veidemand, det visste presten
nok Hun tok og synte frem røskatskindene som hun
hadde faat fra sin husbond - i forvirring hadde hun
git dem til presten, næsten før hun seiv visste av det
før hun fik tænkt sig om —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free