- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
214

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214
i
sønnerne artet sig ikke vel — og nu var de døde
alle tre.
Endnu mens hans avkom levet hadde Sira Eirik nid
kjært sørget for at pryde og hædre sin kirke med gåver.
Nu blev det vel den som kom til at faa storparten av
hans formue og hans kostbare bøker. Den nye Sankt
Olavs og Sankt Thomas’ kirke i Sil var meget større og
prægtigere end den gamle som brændte, og Sira Eirik
hadde kostet paa den mange herlige og dyrebare pry
delser. Han gik til kirken hver dag og holdt sin bøn
og ettertanke der, men messen for folket læste han nu
bare paa de høie helligdager.
Det var ogsaa Sira Solmund som mest forrettet de
prestelige embedshandlinger nu. Men naar folk hadde
faat en tung sorg at bære eller uroedes i sjælen av store
vanskeligheter og samvittighetssting, søkte de helst til
den gamle sogneprest, og alle tykte at de bar altid
hjælp med sig hjem fra et møte med Sira Eirik.
Og en kveld frem imot vaaren gik da Kristin Lavrans
datter til Romundgaard og banket paa døren til Sira
Eiriks stue. Men hun visste ikke rigtig seiv, hvordan
hun skulde faa baaret frem sit maalemne; saa sat hun
og snakket hit og dit, da hun hadde baaret frem sin
sending. Sidst sa den gamle mand litt utaalmodig:
«Er du bare komrnet ind for at hilse mig, Kristin, og
se hvordan jeg maar? Det er vakkert av dig, om saa
er — men det bæres mig for at du har en eller anden
sak paa hjerte, og er det slik, saa mæl om det nu, og
spild ikke tiden med løs tale —»
Kristin la hænderne sammen i sit fang og saa ned:
«Jeg liker saa litet, Sira Eirik, at min husbond sitter
der oppe paa Haugen.»
«Veien er vel ikke længer,» sa presten, «end du kan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free