- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
221

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

221
svaien. Voksne unge mænd hadde faat.paa sig korgut
ternes hvite skjorter idag — vinden slet i dem; de gik
en hel flok og holdt fanen, med hænderne fattende i ban
nerets duk forat ikke vinden skulde slite den sund, mens
toget fremoverlutet strævet utover bakken mot veiret
Men over uveirets rasen iød nu og da nogen toner av
bira Einks rungende røst, mens han kjæmpet sig frem
og sang: &
Venite: revertåmur ad Dominum; quia ipse
cepit & sanåbit nos: percutiet, & curabit nos,
& vivémus in conspectu ejus. Sciémus seque
murque, ut cognoscamus Dominum. Alleluia.1
Kristin stanset, hun som alle de andre kvinderne, da
processionen kom til det sted, hvor vandet hadde flytt
over veien, men de hvitklædte unge drenger, djaknerne
og presterne var alt oppe paa broen, og mændene fulgte
efter næsten alle — vandet naadde dem til knæs.
Broen ristet og skalv, og nu blev kvinderne vår, at
nordfrå kom et helt hus drivende nedover mot broen
Rundt og rundt blev det kvernet i strømmen, mens det
bares nedover; det var halvt oprevet,og stokkene spriket
men endda hang det ihop. Konen fra Ulvsvoldene knu
get sig ind til Kristin Lavransdatter og kved høit —
hendes husbonds to halvvoksne brødre var mellem kor
drengene. Kristin skrek uten ord til jomfru Maria og
spændte sine Øine mot flokken midt paa broen, hvor
hun kunde skjelneNaakkves hvitklædte skikkelse mellem
mændene som holdt fanen. Næsten druknet i larmen
trodde kvinderne endda at kunne skjelne Sira Eiriks
sangrøst.
Kommer og lader os vende tilbake til Herren, ti han har
sønderrevet og skal læge os, han har slaget og skal forbinde os.
Da skulle vi kjende det, vi skulle jage efter at kjende Herren.
(Hoseas 6, 1 og 3.)
15 — Undset: Kristin 111.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free