- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
236

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236
gaarden — sønnerne kjørte hjem ved og mose — blev
hun overrasket ved at Simon Darre kom ridende ind i
tunet. Han hadde det ærinde at be hende og hendes
sønner til gjestebud hos sig i julen.
«Du skjønner vel det, Simon, at vi kan ikke det,» sa
hun alvorlig. «Venner kan vi vel være i vore hjerter
likefuldt, du og Ramborg og jeg — men en raader ikke
altid seiv, hvad en maa gjøre, kan du vel skjønne.»
«Du kan ikke mene at du vil drive dette saa langt
at du ikke farer til din eneste søster, naar hun skal
lægge sig i gulvet.»
Kristin bad, det maatte gaa godt og bli til glæde for
dem begge, «men jeg kan ikke svare dig visst paa det,
om jeg kan komme.»
«Det vil tykkes alle folk forunderlig rart,» sa Simon
heftig. «Du har det ord paa dig, at du er den bedste
nærkone — og hun er din søster — og dere to er hus
fruer paa de to største gaardene her nord i bygden.»
«Der er nu ikke kommet saa faa børn til verden paa
storgaarderne her de sidste aarene, og jeg har end
ikke været bedt om at komme. Det er ikke slik mere,
Simon, at det regnes ikke for sømmelig stel i stuen,
uten Jørundgaardskonen er med.» Hun saa, at han
blev svært lei ved hendes ord, og saa sa hun: «Hils
Ramborg og si, jeg skal fare til hende og hjælpe hende,
naar tiden er — men til julegildet dit kan jeg ikke
komme, Simon.»
Men ottendedag jul møtte hun Simon da han kom til
messen uten Ramborg. Nei hun hadde det bra, sa han,
men hun skulde hvile og samle kræfter, for imorgen
f6r han syd til Dyfrin med hende og børnene — det
var saant fint slædeføre, og naar Gyrd hadde bedt dem
og Ramborg hadde slik hug til at fare, saa —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0242.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free