- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
253

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

253
Kristin rystet paa hodet.
«Men be far hans glemme det som du kan ha sagt
ham , vrede - mener du at du orker gjøre det for ham
og seks fagre sønner til _ si din mand at de unge
svendene trænger, han skal vende hjem til dem o*
til gaarden sin —-?» b
«}eg skal gjøre som du vil, Simon,» sa Kristin sagte
«: haarde ordelag har du sagt mig dette,, mælte hun
litt efter. «Før og har du revset mig strengere end
nogen anden læg mand —»
«Jamen nu kan jeg love dig, det skal bli sidste
gangen» - hans røst fik den ertende muntre klang fra
før i verden. «Nei graat da ikke slik, Kristin - men
mindes, søster min, dette har du lovet en døende mand »
Endda engang kom det gamle kaate glimt i hans øine
«Du vet, Kristin - det har hændt mig før at je*
fik lære, du var ikke til at lite paa!» *
«Vær stille nu, kjære,» bad han litt efter, han hadde
ligget og hørt paa hendes brutte, saare graat- «leg
mindes, du var os en god, trofast søster, kan du vite
Venner blev vi likefuldt tilslut, Kristin min —»
Frem mot kvelden bad han at de skulde hente prest
til ham Sira Eirik kom, skriftet ham, gav ham den
sidste olje og viaticum. Han tok avsked med sine tje
nestefolk og med Erlendssønnerne, de fem som var
hjemme — Naakkve hadde Kristin sendt til Kruke —•
Simon hadde bedt om at faa se Kristins børn og faa
si farvel til dem. s
Kristin vaaket ogsaa denne natten over den døende
*rem paa morgensiden sovnet hun ind et Øieblik Hun
vaagnet av en underlig lyd -_ Simon laa og ’jamret
smaat og sagte. Det tok hende saa voldsomt, da hun
hørte det _ at han klaget sig, stilt og såart som et
elendig forlatt barn, nu da han vel trodde at ingen
17 — Undset: Kristin 111.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free