- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
259

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259
«Jeg tror ikke du vet, hvad du seiv sier, søster,» sa
hun tilslut.
«Jo,» svarte Ramborg. «Men jeg tror gjerne at ikke
du vet det. Saa litet har du tænkt paa Simon, saa jeg
tror gjerne, dette er nyt for dig. Du regnet ham for at
være god at ty til, naar du trængte en hjælper som
gjerne hadde baaret gloende jern for din skyld — aldrig
hadde du saa mange tanker at slænge dit, Simon An
dressøn stod, at du spurte hvad det kostet ham —. jeg
fik nyte ungdommen min ja — glad og blid løftet Simon
mig i sadlen og sendte mig fra sig paa gjesting og gam
men, like glad og blid tok han imot mig, naar jeg kom
hjem _ han klappet mig som han klappet sin hund og
sin hest — han savnet mig ikke, hvor jeg færdedes —.»
Kristin hadde reist sig — hun stod stille fremme ved
bordet. Ramborg vred sine hænder saa det knaket i
leddene, gik og gik paa gulvet:
«Jammælt —» sa hun litt roligere. «— Jeg har skjønt
for aar og dag siden, hvad han tænkte om mig. Det saa
jeg alt mens konen hans levet. Ikke for at han vet,
han har røbet sig i ord eller i sin færd — tro ikke det!
Han sørget slik over Simon seiv — kom til mig tidt og
ofte og skulde trøste mig — det er sandt det! Det var
Helga som sa til os begge, hun syntes at nu kunde det
høve, om vi —
—Og jeg vet ikke hvad jeg skulde bie efter. Aldrig
blir jeg enten mere eller mindre trøstet end jeg er —.
Nu lyster det mig at prøve, hvordan det er at leve med
en mand, som har tiet og tænkt paa mig i aar og dage.
Jeg vet altfor vel hvordan det er at leve med en som
gaar og tier og tænker paa en anden —»
Kristin stod som før. Ramborg stanset foran hende,
gnistrende:
«Du vet at det er sandt som jeg har sagt!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free