- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
274

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

274
mens minde efter minde fra denne natten steg frem. I
denne stuen —deto i deres alder —. Uhygge og blyg
sel tok vold over hende, da hun saa de blodunderløpne
flekker paa sine slitte morsarme, paa den uttørkede
barm. Heftig grep hun i feiden og vilde dække over
g|or ——.
Erlend vaagnet, for op paa albuen, stirret ind i hen
des aasyn — hans øine var kulsorte efter søvnen:
«Jeg trodde —> han kastet sig ned til hende igjen;
det dirret dypt og vildt gjennem hele hende ved jubelen
og angsten i hans stemme, c— Jeg trodde jeg hadde
drømt igjen —»
Hun aapnet sine læber mot hans mund og tvinnet ar
mene om hans nakke. Aldrig, aldrig hadde det været
saa velsignet —.
Utpaa ettermiddagen, solskinnet var gult allerede,
skyggerne laa lange paa det grønne tun, da skulde de
gaa efter vand i bækken. Erlend bar de to store bøt
terne. Kristin gik ved hans side, ledig, rank og mjaa.
Hodelinet var glidd ned og laa omkring skuldrene hen
des; hendes håar lyste brunt og bart i solen. Hun
kjendte det seiv, naar hun lukket Øinene og løftet sit
ansigt mot lyset - hun var blit rød i kinderne, hun var
myknet op i ansigtsdragene. Hvergang hun skottet bort
paa ham, slog hun overvældet blikket ned — naar hun
saa paa Erlend, hvor ung hun var.
Erlend fandt paa at han vilde lauge sig. Mens han
gik litt længere ned, sat Kristin paa grønsværet, lænet
ryggen mot en sten. Fjeldbækken surlet og klunket
hende ind i halvblund — av og til, naar mygg og fly
rørte hendes hud, aapnet hun øinene litt og slog væk
med haanden. Nede mellem vierbuskene omkring kul
pen skimtet hun Erlends hvite legeme — han stod med
foten oppe paa en sten og skrubbet sig med græstufser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free