- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
277

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

277
underfundig: «Du tror du kan gjemme børnene dine
under kaapeskjøtet endda, Kristin —. Naakkve blev
far til en søn her i sommer — det vet du visst ikke —?»
«Nei —!» Kristin sat rød og forfærdet.
«Ja det var dødfødt — og gutten vogter sig visst
for at komme dit mere — det var enken efter Paals
søn her i Haugsbrekken; hun sa det var hans, og fri var
han nok ikke, hvordan det nu ellers hang ihop. Ja,
saa gamle folk er vi nu, du og jeg —»
«Kan du snakke slik om det at sønnen din har sanket
sig være og fortræd!» Det skar i hendes hjerte at
manden kunde tale saa letfærdig — og at det syntes
more ham, hun hadde intet visst om dette.
«Ja hvad vil du jeg skal si,» spurte Erlend som før.
«Drengen er atten vintrer gammel. Nu ser du seiv, det
nytter ikke stort at du gaar og gjæter sønnene dine som
de var børn. Naar du flytter hitop til mig, saa faar vi
raade om at faa ham gift —»
«Tænker du det blir let for os at skaffe Naakkve
jevngifte —! Nei, husbond, efter dette mener jeg at
du maa skjønne seiv, du faar følge med mig hjem og
hjælpe til at styre drengene.»
Erlend reiste sig heftig paa albuen:
«Det gjør jeg ikke, Kristin. Fremmed er jeg og blir
jeg i bygden din — der mindes ingen mand andet om
mig end at jeg blev dømt drotsviker og landraadsmand.
Tænkte du aldrig, de aarene jeg sat paa Jørundgaard,
at der sat jeg umakelig — vant var jeg hjemmefra
Skaun til at gjælde noget anderledes mellem folk. Seiv
den tiden — i min ungdom — ordet fløi om mit onde
levnet, jeg var i kirkens ban — jeg var nu Erlend
Nikulaussøn paa Husaby likevel! Saa kom den tiden,
Kristin — jeg fik lykke til at syne folket der norden
fjelds, at aldeles vanslegtet fra fædrene mine var jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free