- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
283

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

283
/
bort paa sengestokken og kjælte ham litt; han laa med
hodet i hendes fang og smaasnakket mere barnslig end
han lot om dagene, naar brødrene kunde høre ham.
De talte om naar faren kom hjem.
Saa flyttet han sig indtil væggen, og moren bredte paa
ham. Kristin tændte lys, tok sønnernes tøi som hun
skulde bøte, satte sig til at sy.
Hun drog ut søljen foran over barmen, kjendte med
haanden ind omkring sine bryster. De var runde og
faste som en pur ung kvindes. Hun skjøv ærmet op helt
til skulderen og saa paa sin nøkne arm i lyset. Den
var blit hvitere, mere fyldig. Saa reiste hun sig op og
gik — kjendte hvor mykt hun steg i de myke indesko
— strøk nedover sine slanke hofter: de var ikke skarpe
længer og tørre som en karmands. Blodet gik i hendes
krop som sevjen gaar i trærne om vaaren. Det var
ungdommen som grodde i hende.
Hun gik i bryghuset med Frida og øste lunkent vand
paa kornet til julemalt. Frida hadde glemt at se efter
det i tide, det hadde ligget og svellet rent tørt. Men
Kristin skjendte ikke paa piken — med et halvsmil gik
hun og hørte den anden aarsake sig. Det var hændt
Kristin for første gang at hun hadde glemt at se efter
det seiv.
Til julen hadde hun Erlend hjemme hos sig. Naar
hun sendte ham dette budet, saa maatte han jo komme
ned straks. Saa gal var manden likevel ikke at ikke
han gav sig nu — han maatte skjønne at hun kunde
umulig flytte op til Haugen, langt fra folk, naar hun
ikke f6r ene. Men hun vilde bie litt endda med at sende
dette budet — endda det var sikkert nok — kanske
helt til hun hadde kjendt liv —. Den anden høsten da
de bodde paa Jørundgaard hadde hun maattet fare ut

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0289.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free