- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
296

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

296
hadde tilgit Erlend. Hun kunde det ikke, for hun vilde
det ikke. Hun holdt om sin elskovs skaal, vilde ikke
slippe den nu heller, da den bare rummet den sidste
beske bærme. Den stund hun kunde forlate Erlend,
end ikke tænkte paa ham med denne fortærende bit-*
terhet da var alting forbi, som hadde været mellem
dem.
Saa stod hun under messen og visste, hende kom
den ikke til gavn. Hun prøvet at bede: Hellig Olav,
hjælp mig, gjør et jertegn med mit sind, saa jeg kan
si min bøn uten usandhet — tænke paa Erlend med
gudfrygtig ro i sjælen. Men hun visste at hun ønsket
ikke seiv, denne bøn skulde bli hørt. Da følte hun seiv,
det var unyttig, naar hun bad om at faa beholde bar
net. Et laan av Gud var Erlend unge — paa ett vilkaar
alene skulde hun faa beholde ham, og det vilkaaret tok
hun ikke imot. Og Sankt Olav nyttet det ikke at lyve
for—.
Saa sat hun over det syke barn. Hendes taarer randt
og randt; hun graat uten lyd og uten at røre en mine,
hendes ansigt var like graat og stenhaardt; bare hvitøiet,
og øienlaagene blev blodrøde efterhvert. Kom nogen
ind til hende, tørket hun sig fort over ansigtet og sat
bare stum og stivnet.
— Endda der skulde saa litet til for at tine hende.
Kom en av de store sønnerne ind, kastet et blik paa
vesalbarnet og sa nogen milde, ynkende ord til det, saa
kunde moren neppe holde sig fra at briste i høilydt
hulken. Kunde hun snakket med de voksne sønnerne
om sin angst for den lille, saa visste hun, da vilde
visst hendes hjerte bli smeltet. Men de var blit sky
for hende nu. Siden den dagen da de kom hjem
og fik vite, hvadfor navn hun hadde git den yngste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free