- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
299

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

299
værre end sedvanlig, og derefter hadde han flyttet sin
klædeskiste og sine vaaben op i høienloftet, bodde der
med drengene. Engang, først paa vaaren, hadde Kri
stin nævnt, det var ilde at han var saa uforlikt med
sin hustru — da saa han paa hende og 10, saa hun
tagnet.
Det var solskin og vakkert veir. Utover dalen var
luften blaa mellem fjeldene. Det gule løy opigjennem
bjerkelierne begyndte at bli tyndt, og i bygden var det
meste korn skaaret, men endda duvet en og anden byg
aker blek ved gaarderne, og haaen stod grøn og dugg
vaat i engen. Der var meget folk ved kirken og kneg
gen og vrinsken av grahester, for kirkestalden var fuld
og mange hadde maattet binde øykene sine ute.
Der gik som en dæmpet, motvillig uro gjennem
mugen, overalt hvor Kristin og hendes følge kom frem.
En ung kar klasket sig paa laaret, 10, men blev hef
tig hysset paa av ældre folk. Kristin vandret med av
maalte skridt og stiv reisning over volden ind paa
kirkegaarden. Hun dvælet først en stund ved barnets
grav og saa ved Simon Andressøns. En flat graa helle
sten var lagt paa den — deri var indridset lignelsen
av en mand i gitterhjelm og spangebrynje som støttet
hænderne paa det store trekantede skjold med vaaben
merket. Omkring stenens kant stod hugget:
Ulf stod utenfor syddøren; han hadde sat sit sverd
fra sig i svaien.
Da traadte Jardtrud ind paa kirkegaarden i følge
med fire mænd — det var hendes to brødre og to gamle
bønder; den ene var Kolbein Jonssøn som hadde været
Lavrans Bjørgulfsøns vaabensvend i mange aar. De
gik mot prestedøren syd paa koret.
In pace. Simon Armiger. Proles Dom. Andreae
Filii Gudmundi Militis Pater Noster.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0305.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free