- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
330

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

330
fjeld, denne dalen her. Han undret paa, naar den
skulde faa ende. Ganske sagte begyndte han at nynne
ut i mørket. Kyrie Eleison, Christeleison, Kyrieleison,
Christeleison —.
Rauden plasket gjennem et grundt sted i en fjeld
elv. Himmelen blev videre stjernestrødd omkring ham
— nuterne stod fjernere mot natmulmet, og vinden sang
med en anden tone i det aapne rum. Gutten lot hesten
gaa som den vilde og nynnet alt han kunde komme i
hug av hymnen «Jesus Redemptor omnium — Tv lumen
et splendor patris —» og indimellem Kyrie Eleison.
Nu red han næsten ret syd, kunde han se paa stjernerne,
men han vaaget ikke andet end stole paa hesten og
la den raade. Nu red de over berghaller, hvor ren
mosen bleknet under ham paa stenene. Rauden stod
litt, pustet og speidet ut i natten. Lavrans saa at det
lysnet paa himmelen i øst; skyer kvellet op derborte
med sølvbremmer under. Hesten gik igjen, nu ret mot
maaneopgangen. Saa skulde der være en time til mid
nat omtrent, saavidt gutten visste.
Da maanen sprang klar av bergene langt ute, lyste
saa nysneen blikket indpaa høer og kuver og hvitnet
de drivende skoddedotter om skar og kamper, kjendte
Lavrans sig igjen i fjeldet. Han var paa moseflyerne
under Blaahøerne.
Snart efter fandt han en sti som bar ned i dalen. Og
tre timer senere haltet Rauden ind i det maaneskins
hvite tun paa Haugen.
Da Erlend aapnet døren, segnet gutten i uvit frem
over svalstiljerne.
Noget efter vaagnet Lavrans i en seng mellem skitne,
stramtlugtende skindfelder. Det lyste av en tyristikke
som sat fast i en vægsprunge like ved. Faren stod over
ham og vætet hans ansigt med noget; faren var bare

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0336.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free