- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
341

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

341
«Jeg ventet dig endda, Erlend. Jeg tænkte, engang
maatte du nu vel komme til guttens grav.»
«Da hadde du nu vel ikke tat imot mig som din
ven,» sa Erlend. «Og det vet Gud, du hadde ikke aar
sak til det heller. — Saa søt og væn som du var, Kri
stin min,» hvisket han og lukket øinene.
Hun hulket sagte og jammerfuldt.
«Nu er der ikke mere,» sa manden som før, «uten
vi faar friste at tilgi hinanden som kristne egtefolk —
hvis du kan det —»
«Erlend, Erlend —» hun la sig ned over ham og
kysset det hvite ansigt. «Du tør ikke tale saa meget,
Erlend min —»
«Jeg faar nok skynde mig og si det jeg skal,» svarte
manden. «Hvor er Naakkve?» spurte han urolig.
Der blev svart, at straks igaarkveld, da Naakkve
hørte at den unge broren hadde git sig ivei til Sundbu,
var han redet efter, saa fort som hesten kunde rende.
Han var vel rent ute av sig nu, han hadde ikke fundet
barnet. Erlend sukket og flyttet urolig hænderne paa
kvislet.
De seks sønnerne traadte frem for hans seng.
«Ja jeg har ikke stelt det vel for dere, mine søn-
ner,» mælte faren. Han kom til at hoste, rart og for
sigtig — blodig skum tytet over læberne ved det. Kri
stin tørket det bort med skautet sit. Erlend laa litt:
«Det faar dere nu forlate mig, hvis dere synes dere
kan det. Glem aldrig, gode drenger, at mor deres har
stridt for dere hver dag i alle de aarene hun og jeg var
sammen — aldrig har der været andet uvenskap mel
lem os end det som jeg voldte, fordi jeg saa for litet
paa eders velfærd — men hun elsket dere mere end
sit eget liv —»
«Vi skal ikke glemme,» svarte Gaute graatende, «at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0347.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free