- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
362

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

362
litet jordegods i Skaun og Ridabu. Hans mor hadde
ogsaa kjøpt sig en gaard paa de kanter; hun var nu en
meget from og godgjørende kone og hadde lovet at leve
i renlevnet til sin død. «Ja hun er hverken utgammel
eller avfældig,» sa herr Munan støtt, da han saa at
Kristin smaalo. Han vilde nok svært gjerne faat det
stelt slik at Brynhild skulde flytte til ham og styre for
ham paa hans gaard nær Hamar, men det vilde hun
ikke.
Han hadde saa liten glæde paa sine gamle dager,
klaget herr Munan. Børnene hans var saa ufredelige
— de sammødrene søskende var uforlikt sig imellem
og trættet og kjeglet med sine halvsøsken. Værst var
den yngste datteren; hende hadde han faat med en frille,
mens han var gift mand, saa hende kunde han ikke gi
nogen arv efter sig, og derfor plukket hun faren alt hun
orket mens han levet. Hun var enke og hadde slaat
sig ned paa Skogheim, den gaarden som var herr Mu
nans egentlige aabøle; hverken faren eller søskendene
kunde rikke hende derfrå. Munan var livende ræd for
hende, men naar han fristet at rømme unna til nogen
av sine andre børn, saa blev han plaget der og med
klage over de andres griskhet og uredelige færd. Bedst
hadde han det hos sin yngste egtefødte datter som var
nonne i Gimsøy; han likte godt at være en stund i gjeste
herberget der, strævet da meget med at bedre sin sjæl
med bod og bønner under datterens veiledning, men
han orket ikke det livet længe ad gangen. Kristin var
ikke sikker paa at Brynhilds sønner var stort snillere
mot faren end de andre børnene, men det vilde Munan
Baardssøn ikke indrømme; han hadde dem kjærest av
alt sit avkom.
Men saa ynkelig som denne maagen hendes nu var,
saa var det under samværet med ham at Kristins for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0368.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free