- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
381

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

381
hitind. Kunde dette end tydes som nedgang for ættens
magt og anseelse — Gud evnet føre deres eftermænd
længre frem, hvis han saa at det var til deres gavn.
Men det var vel faafængt for hende at haabe, hun skulde
faa se dem samlet om sig paa den maaten — de slog
sig nok ikke til ro saa let, disse sønnerne hendes som
hadde Erlend Nikulaussøn til far.
I denne tid var det at hendes sjæl fandt fred og lise,
naar hun lot tankerne sysle med de to smaa børnene
som hun hadde gjemt oppe paa gravgaarden.
Hver dag i disse aarene hadde hun nok tænkt paa
dem — undret sig, naar hun saa børn som var jevn
gamle med dem vokse og trives — hvordan vilde vel
hendes været nu —.
Nu mens hun gik i sit daglige virke, like ferm og flit
tig, men indesluttet og fortænkt, var de døde børn hos
hende altid; i hendes drømme vokste og trivdes de,
og de artet sig i ett og alt slik som hun ønsket det:
Munan var saa trofast mot sine frænder som Naakkve,
men han møtte sin mor like gladlynt og meddelsom
som Gaute gjorde og ængstet hende aldrig med utryg
ge paafund, han var blid og tænksom som Lavrans,
men alt det rare som Munan gik og grundet paa, det
talte han om med mor sin. Han var klok som Bjørgulf,
men ingen ulykke skygget hans vei frem gjennem livet,
saa var hans kløkt uten bitterhet; han var selvhjulpen,
sterk og djerv som tvillingerne, men ikke saa ustyrlig
og egenraadig —.
Og alle søte, muntre minder om børnenes elskelige
ynde, da de var smaa, dem husket hun op igjen, naar
hun tænkte paa liten Erlend. Han stod op i fanget hen
des og skulde bli klædd paa: hun holdt sine hænder
omkring hans nakne, tykke skrot, og han strævet med
25 — Undset: Kristin 111.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0387.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free