- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
390

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

390
ikke længer sætte sig imot sin farfars og sin fars
vilje.
«Vondt maatte det ha draget over dere begge, skulde
han brutt sit løfte og du trodset dine frænder,» sa Kri
stin. Hun stod støttet til riven sin og saa paa den unge
mø —et blidt og vakkert, rundt aasyn hadde dette bar
net, og en tung lys flette av det skjønneste håar. «Gud
vil visst lægge lykke til for dig, Tordis min — en djerv,
god dreng tyktes han være, din fæstemand.»
«Ja jeg liker Haavard godt,» sa piken — og saa brast
hun i bitter graat.
Kristin trøstet hende med slike ord som kunde høve
i en gammel og forstandig kvindes mund. Indi hende
klaget det av længsel — saa gjerne som hun vilde ha
kunnet kalde dette gode, friske barnet sin datter.
Efter Ivars bryllup blev hun en tid paa Rognheim.
Signe Gamalsdatter var ikke vakker og saa svært slitt
og gammel ut, men hun var blid og tækkelig. Hun
syntes at elske sin unge husbond med inderlig kjærlig
het, og hans mor og brødre fagnet hun som om hun
skulde mene, de stod saa høit over hende at hun umulig
kunde hædre og tjene dem godt nok. For Kristin var
det rent nyt at et menneske gik ut av sin vei for at gjette
hendes ønsker og stelle vel for hende. End ikke mens
hun var den rike fruen paa Husaby som bød over tjene
stefolk i hobetal, hadde nogen tjent hende paa den
maaten at de tænkte paa husfruens makelighet eller vel
være. Hun hadde aldrig spart sig seiv, mens hun raa
det med alt arbeidet til hele huslydens tarv, og ingen
anden var kommet paa den tanke, at hun skulde spa
res. Signes tjenstvillige omhu for vermorens trivsel
al den tid ’hun var paa Rognheim gjorde da Kristin godt;
hun blev snart saa glad i Signe, at næsten like meget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0396.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free