- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
394

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

394
Gaute Erlendssøn var meget lavere av vekst end Kri
stins andre sønner. Mellem den høie moren og de lange
brødrene saa han nærmest liten ut, men han var godt
og vel av middelshøide. I det hele syntes Gaute at
ruve meget mere paa alle maater, nu da de to ældste
brødrene og tvillingerne som kom efter ham i alder var
borte — mellem dem hadde han været stille av væsen.
Folk i bygden kaldte ham for en overmaate vakker mand
— han var ogsaa ansigtsfager. Med det lingule haaret
og store graa øine som laa fint under panden, avlangt,
passelig fyldig aasyn, frisk hudfarve og en skjøn mund
var han meget lik sin morfar. Hodet hans sat vakkert
paa skuldrene, og han var ualmindelig sterk i de vel
skapte, noget store hænder. Men han var litt for kort
i underkroppen, og meget hjulbent. Derfor bar han altid
side klær, naar han ikke for sit arbeides skyld var aldeles
nødt til at gaa i kort kufte, endda det netop i disse aar
mere og mere blev regnet for fint og høvisk at mændene
lot sine stasklædninger skjære kortere end før. Bøn
derne saa denne moten paa reisende storfolk som drog
gjennem dalen. Men naar Gaute Erlendssøn kom til
kirke og til gjestebud i sin fotside, utsydde grønne hel
gedagskjortel, sølvbelte om den smekre midje og stor
graaskindsforet kappe slaat bakover herderne, da saa
bygdefolket glad og blidt efter den unge bonden i
Jørundgaard. I haanden bar Gaute altid en pragtfuld
sølvbeslaat øks som Lavrans Bjørgulfsøn hadde eiet
og arvet efter sin verfar, Ivar Gjesling — og folk tykte
det var vakkert at se, Gaute Erlendssøn steg i de frem
farne fædrenes spor, saa ung som han var, holdt ved
god gammel bondesed, baade i klædedragt, levemaate
og væsen.
Og tilhest var Gaute den vakreste mand, nogen kunde
se. Han var den mest forvovne rytter, og folk i bygden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free