- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
407

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

407
Nu sopte og stedet Kristin og temen i en fart, saa godt
de kunde, husfruen bar ind fin sengebunad, tepper og
hynder, røkte med brisk, og paa et litet bord stillet hun
sølvbægeret med den sidste vinskvæt, hun eiet i huset,
similiebrød og et vokslys paa malmstake, flyttet det
frem ved sengen. Nu var her saa fint som hun kunde
faa det paa saa kort varsel.
Paa plankevæggen ind til kleven hang vaaben — Er
lends svære tohaands slagsverd og det mindre sverdet
som han pleiet bære, tømmermandsbiler og vedøkser —
Bjørgulfs og Naakkves tyndøkser hang der endda. Der
var ogsaa to smaa økser som gutterne sjelden brukte,
for de syntes, de var for lette — men med dem hadde
hendes far teljet og tildannet alslags emner saa net
hændt og sikkert, at det var bare til finpudsning, han
trængte fare efter med huljern og kniv. Kristin bar
økserne ind i kleven og gjemte dem i Erlends kiste hvor
hans blodige skjorte laa og den øksen som han hadde
hat i haanden, da han fik banesaar.
Leende bød Gaute at Lavrans skulde lyse bruden op
i loftet. Gutten blev baade forlegen og stolt. Kristin
saa at Lavrans skjønte nok, dette brorens lovløse bryl
lup var en farlig lek, men han var yr og opspilt av den
merkelige hændelse — saa med tindrende øine paa
Gaute og hans vene viv.
I loftstrappen blaaste lyset ut. Jofrid sa til Kristin:
«Gaute skulde ikke bedt eder om dette, endda han
var drukken — gaa ikke med mig længer, husfrue. Frygt
ikke for at jeg skal glemme, jeg er en lokket kone, brutt
ut av mine frænders raad.»
«Ikke er jeg for god til at tjene dig,» mælte Kristin,
«indtil sønnen min har bøtet sin synd mot dig og du kan
gen og bugaarden, lugt av stald og lærplagg og vaate
bikkjer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0413.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free