- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
411

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

411
vilde hun gi fra sig nøklerne til den unge og flytte ut
i gamlestuen med Lavrans.
Bakefter tænkte hun nok at hun burde overveiet det
nøiere, før hun ordet om det. Det var alt blit mange
ganger at hun hadde været meget rask, naar hun talte
til Jofrid —.
Men der var dette at Jofrid var ufrisk. Kristin hadde
skjønt det næsten straks den unge pike kom i gaarden.
Og Kristin husket paa den første vinteren, da hun sat
paa Husaby — hun var gift, hendes mand og hendes
far var nu bundet sammen i maagskap, hvordan det saa
ellers skulde gaa med venskapet mellem dem, naar uret
ten kom for en dag. Likevel hadde hun lidt saa vondt
av anger og skam, været bitter i sit hjerte mot Erlend
— og hun hadde været fulde nitten vintrer gammel; Jo
frid var saavidt fyldt sytten aar. Og her gik hun nu,
voldført og retsløs, langt fra hjemmet sit mellem frem
mede, med Gautes barn under hjertet. Kristin negtet
ikke for sig seiv at Jofrid syntes være meget mere sterk
og modig end hun seiv hadde været.
Men hun hadde ikke krænket klosterhelg, ikke brutt
løfter og fæstemaal, ikke sveget og løiet og stjaalet sine
forældres ære bak ryggen deres. Om disse to unge og
saa forvovent hadde syndet mot lands lov, lydnad og
sedelighet — de trængte dog ikke ha saa såart samvit.
Kristin bad meget for en god utgang paa Gautes gal
mandsgjerning — og hun trøstet sig til at Guds ret
vishet kunde umulig dele Gaute og Jofrid haardere kaar
end hun seiv og Erlend hadde faat — og de var da blit
gifte, deres syndebarn født til lovlig arv efter alle sine
frænder.
Siden hverken Gaute eller Jofrid nævnte saken, vilde
ikke Kristin bringe den paa bane, endda hun længtet
efter at snakke med den uerfarne kvinden: Jofrid burde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0417.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free