- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
412

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

412
nu spart sig, nyte morgenhvilen istedetfor at fare op
først av alle paa gaarden — Kristin merket, det var Jo
frids attraa at hun skulde vinde op før vermoren og ut
rette mere. Men Jofrid var ikke slik at Kristin kunde
byde til og syne medynk. Hun kunde bare i stilhet ta
unna det tyngste arbeide for hende og møte hende paa
tomandshaand og indfor husfolket, som hun rettelig
skulde været den unge hustru paa gaarden.
Frida var rasende for hun maatte vige fra pladsen
sin næst husfruen og gi den til Gautes — hun brukte
et stygt ord om Jofrid en dag da hun og Kristin var
sammen i ildhuset. For en gangs skyld slog Kristin
sin terne:
«— Vakkert at høre slike ord av dig, gamle mand
gale tispen!»
Frida tørket væk blodet av næse og mund:
«Skulde ikke dere være bedre, storhøvdingers døttre
som du og denne Jofrid, end kotkarlsunger —. Dere
vet at brudeseng med silkelaken venter dere visst nok, —
dere maa være mandgalne og üblyge, naar ikke dere
kan bie, men stryker tilskogs med unge knaper og blir
med risunger — tvi sier jeg til slike!»
«Ti nu — gaa ut og vask dig — du staar og blør
ned i deigen,» sa husfruen noksaa rolig.
I døren møttes Frida og Jofrid. Kristin saa paa den
unge, at hun maatte ha hørt hendes samtale med temen.
«Armingen snakker som hun har vet til. Jeg kan ik
ke kjøre hende ut — hun har ingen steder hun kan
vende sig hen.» Jofrid smilte spotsk, da sa Kristin:
«Hun har fostret to av sønnerne mine.»
«Gaute har hun ikke fostret,» svarte Jofrid. «Det
minder hun baade ham og mig om ret som det er. Kan
1 ikke faa hende gift?» spurte hun skarpt.
Kristin maatte le:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0418.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free