- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
433

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

433
en rislende bæk naar det hadde regnet i fjeldet. Kristin
løp ut og tok ham op i armene sine:
«Maa ikke — mor din blir harm, hvis du væter
dig —.»
Gutten trutet læberne — nu grundet han nok paa om
han skulde skrike, for han ikke fik plaske i bækken,
eller om han skulde gi sig — væte sig het hovedsyn
den for ham — Jofrid var altfor streng mot ham slik.
Men han saa saa klok ut — leende kysset Kristin gut
ten, satte ham ned og gik tilbake til svaien. Men det
gik smaat med arbeidet for hende — mest stod hun
og saa ut i tunet.
Morgensolen lyste saa blidt og vakkert over de tre
burene midt imot — det var som Kristin ikke hadde
set dem rigtig paa længe — hvor staselige de husene
var med sine søilesmykkede loftssvaler og rike skurd.
Den forgyldte fløi i vindskikrydset paa nyeburet glin
set mot blaadisen over fjeldet bak. laar, efter den vaate
forsommeren, var græsset saa friskt paa takene.
Kristin sukket litt, saa endda engang efter liten Er
lend og snudde sig til kisterne sine igjen.
Medett skar et jamrende barneskrik utefra — hun
kastet ned alt hun hadde i hænderne og f6r ut. Er
lend stod og skrek og saa fra fingeren sin ned paa en
halvdød hveps som laa i græsset og tilbake igjen. Da
farmoren løftet ham op og ynket ham, skrck han meget
høiere, og da hun under klage og endda mere ynk la
vaat jord og et koldt grønt blad paa stikket, blev hans
jammer aldeles forfærdelig.
Byssende og kjælende bar hun ham ind i stuen sin
og han skrek som i dødsens nød — og tverstanset midt
i et hyl: han kjendte æsken og hornskeen som farmoren
tok ned fra dørkarmen. Kristin dyppet lefsebiterne
i honning og måtet ham, mens hun blev ved at ynke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0439.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free