- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
440

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

440
Ellers syntes de motløse og trætte — hadde slitt vondt
og sanket litet, svarte de paa husfruens spørsmaal —
det blev vel bedre i Nidaros. Konen blev glad, da Kri
stin gav hende et bukkehorn med god smørelse av
reneste lammetalg og smaabarns vand — men hun vilde
ikke, da Kristin bød til at bløte op hodekluten hendes
med varmt vand og skjænke hende en ren linduk —ja
duken tok hun da.
Likevel lot hun Ingrid, den unge temen, lægge sig
inderst i sengen. Et par ganger i løpet av natten knur
ret Bjørn, men ellers var alt stille. Litt over midnat
løp hunden mot døren og gav etpar korte bjef — Kri
stin hørte ridt i tunet og skjønte det var Gaute som
kom hjem. Hun gjettet at Jofrid hadde sendt bud til
ham.
Kristin la godt i sækkene til dem næste morgen, og
tiggerne var ikke kommet stort længer end ut av gaards
grinden, da saa hun at Jofrid og Gaute styrte sin gang
mot hendes stue.
Kristin satte sig ned og tok op sin ten, hilste blidt
sine børn, da de steg ind, og spurte Gaute om høiet.
Jofrid snuste — gjesterne hadde latt efter sig en ram
stank i stuen. Men vermoren lot som hun ikke saa det.
Gaute vred paa sig og syntes ha vondt for at faa ført
frem sit ærinde. Da tok Jofrid til orde:
«Der er en sak, mor, som jeg mener vi nu helst maa
tale om. Jeg skjønner at I mener jeg er mere paahol
dende end I tykkes sømmer sig for husfruen i Jørund
gaard. Jeg vet at I mener det, og I mener, jeg minker
Gautes hæder ved det. Nu vil jeg ikke snakke om det
at jeg var ræd ikveld for at ta ind dette følget, siden
jeg sat alene paa gaarden med spædbarnet mit og no
gen indlægsfolk, for jeg saa at I skjønte det, straks
I hadde faat se paa eders gjester. Men jeg har merket

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free