- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
444

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

444
den lange veien hun hadde foran sig, ilte over dalen,
ind mellem de stængende storfjeld, de steile vildstier
over vidden. Nogen dager til, saa var hun paa færden
ned gjennem Trondheimens vakre, grønne daler, fulgte
elveløpene frem mot den store fjord. Hun gyste mot
mindet om de kjendte bygderne ved sjøen, der hun
hadde færdedes med sin ungdom. Erlends skjønne
skikkelse rørte sig for hendes syn med skiftende hold
ning og miner, fort, uklart, som hun saa ham speilet
i rindende vand. Sidst vilde hun komme frem paa
Feginsbrekka, ved marmorkorset — saa laa kaupangen
der ved oset mellem den blaa fjord og det grønne
Strind, paa aabakken den vældige lyse kirke med svim
lende taarn og gyldne fløier, med aftensolens brand i
rosen midt paa brystet. Og langt inde i fjorden under
Frostas blaa berg laa Tautra, lav og mørk lik en hvals
ryg, med kirketaarnet som en styrefinne. Aa Bjørgulf
min, aa Naakkve —.
Men naar hun saa sig tilbake over herden, kunde hun
endda se litt av heimefjeldet under Høvringen. Det laa
i skyggen, men hendes vante øie kunde kjende, hvor
sæterveien gik i skogen. Graanuterne som reiste sig
over skogsteppet kjendte hun — de ringet Silværinger
nes gamle sætervang.
Lurlok tonet fra fjeidet — nogen granne høie toner
som døde bort og kom igjen — det kunde høres som
børn der øvet sig paa at blaase. Fjerne bjeldeklonk —
og elvesuset som tonet dovt og skogens dype suk i
den stille varme dag. Kristins hjerte skalv av uro i stil
heten.
Det drog hende som hjemvé fremover, som hjemvé
tilbake mot bygden og gaarden. Billederne mylret for
hendes syn — av hverdagslige hændelser: hun saa sig
seiv springe med gjæterne paa stien gjennem den grisne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0450.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free