- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
450

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

450
der Tofgils staa stille; han hostet, saa det var en ynk
at høre. Broder Arngrim støttet ham imens, tørket ham
over ansigtet og om munden efterpaa og viste hode
rystende Kristin haanden sin — den var blodig av den
andens spyt.
De fandt boden, men den var ramlet ned. Saa søkte
de sig et lunt sted og gjorde op baal. Men de stakkars
folkene sydfra hadde ikke tænkt at fjeldnatten var saa
isnende kold. Kristin tok ut av sækken sin den kap
pen som Gaute hadde nødet paa hende, fordi den var
særlig let og varm — av kjøpeklæde, foret med bæver
skind. Da hun svøpte broder Torgils i den, hvisket
han — han var saa hæs at han eiet neppe maal —
barnet kunde gjerne faa ligge mdi med ham. Saa fik
han det ind til sig, det sutret og munken hostet, men
indimellem sov de dog begge to.
En del av natten vaaket Kristin sammen med den
ene dovringen og broder Arngrim og passet varmen.
Den gulhvite lysning flyttet sig nordover — fjeldvandet
laa hvitt og stilt utpaa, fisk vaket og slog ringer —
men under nuten paa hin siden speilet sjøen svart mørke.
Engang lød et stygt, gjøende skrik over til dem fra
den kanten — munken kvak og tok de to andre haardt
i armene. Kristin og bonden mente, det var noget dyr
— da hørte de at sten rullet som om nogen gik i uren
derborte, og et nyt rop, likt grovt mandsmaal. Mun
ken tok til at læse med høi røst: «Jesus Kristus, Soter»,
skjønte hun, og «vicit leo de tribu Juda»*) — da hørte
de at en dør slog igjen borte under berget.
Det tok til at graalysne, uren paa hin siden og
bjerkekrullerne traadte frem, — da løste den anden
dovringen og Oslomanden dem av. Det sidste Kristin
*) Jesus Kristus, frelseren.—Løven av Juda stamme har seiret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0456.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free