- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
459

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

459
et gløt av fjorden, mørkeblaa og skumdottet, frisk hvit
sjøsprøit slog op under berghamrerne hele veien saa
langt hun saa stranden under det skoggrønne bynes.
Kristin aandet langt ut. Likevel — det var godt at
være her igjen, godt endda det var rart og at vite,
nu skulde hun aldrig mere herfrå. De graaklædte
søstrene ute paa Rein fulgte samme regel, Sankt Bern
hards regel, som brødrene i Tautra. Naar hun reiste
sig i otten og gik til kirken, saa visste hun, nu gik
ogsaa Naakkve og Bjørgulf til sine pladser i munkenes
kor. Saa kom hun likevel til at leve sin alderdom med
nogen av sønnerne sine — fast ikke paa den maaten
som hun hadde tænkt.
Hun drog av sig hoser og sko, vasket sine føtter
i bækken. Ind i Nidaros vilde hun gaa barbent.
Bak hende i stien opover slotsfjeldet staaket nogen
gutter — holdt paa oppe under portkastellet og prø
vet om de kunde finde en vei ind i det forfaldne
virke. Da de blev vår hende, tok de til at rope uhø
viske ord nedover, mens de lo og hujet. Hun lest ikke
høre før en liten fant — otte aar kunde gutten vel
være — lot sig rulle nedover den bratte vold og
næsten dunket bort i hende, med nogen stygge ord
som han i kaathet tok op efter de ældste. Kristin
snudde sig mot ham og sa smaaleende:
«Du trænger ikke skrike slik for jeg skal skjønne,
du er troldunge, jeg ser det av det du har trillebroken
paa dig —»
Da gutterne merket at kvinden svarte, kom de sæt
tende, hele skreien. Men de tagnet og blev skam
fulde, da de saa, det var en ældre kone i pilegrims
bunad, og hun rundskjældte dem ikke for deres raa
ord, men sat og saa paa dem med store, klare og
rolige øine og et lønsk litet smil om munden. Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0465.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free