- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
476

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

mest hans likhet med faren som grep hende saa sterkt
— det var som at se Erlend i munkekutte.

Mens de sat og taltes ved og hun maatte berette om
alt som var hændt paa gaarden siden han drog
hjemmefra, ventet og ventet hun. Sidst spurte hun ængstelig,
om ikke Bjørgulf snart kom.

«Jeg vet ikke, mor,» svarte sønnen. Litt efter sa han:
«For Bjørgulf har det været en haard strid at bøie sig
under korset sit og tjene Gud —. Og det tyktes ængste
ham da han hørte at du var her — at altfor mange
tanker skulde bli rippet op i —»

Siden sat hun bare dødsbedrøvet og saa paa
Nikulaus, mens han talte. Han var meget solbrændt i
ansigtet og hans hænder arbeidsslitte — han nævnte med
et litet smil, at nu hadde han likevel maattet lære sig
til at styre en plog og bruke ljaa og sigd. Hun sov
ikke om natten i herberget og ilte til kirken, da det
ringet til ottesang. Men munkene stod slik at det var
bare nogen faa hun kunde se ansigterne til, og hendes
sønner var ikke mellem dem.

Men næste dag gik hun i hagen med en lægbroder
som arbeidet i den, og han viste hende de mange sjeldne
vekster og trær som den var navngjeten for. Mens
de vandret slik, revnet skyerne, solen kom frem og det
anget av selleri og løk og timian, og de store buskerne
av gule liljer og blaa akkelejer som prydet hjørnerne
av tepperne glittret tunge av regndraaper. Da kom
hendes sønner, de kom begge to ut av den lille buede
dør i stenhuset. Og Kristin tykte at hun kjendte en
forsmak paa paradisets fryd, da hun saa de to høie,
lysklædte brødrene komme nedover imot sig paa stien
under apalltrærne.

Ellers snakket de ikke meget sammen; Bjørgulf taug
næsten hele tiden. Han var blit en kjæmpe av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0482.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free