- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
484

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

484
i
straffer synden, naar du maa høste sorg og ydmy
kelse fordi du fulgte din lyst og dit overmod paa veier
som Gud har bannet børnene sine at gaa? Vil du
kalde det at du straffet børnene dine, om de skollet
haanden sin, naar de tok op i den kokende vasskjelen
som du hadde bannet dem at komme bort til, eller den
haale isen brøt under dem, som du hadde truet dem
fra at gaa ut paa? Har du ikke skjønt, naar den skjøre
isen brast under dig — du blev dradd under hver gang
du seiv slåp Guds haand, og du blev berget ut av
dypet, hver gang du ropte paa ham. Var ikke den
kjærlighet som bandt dig og din far i kjøttet sammen,
seiv naar du trodset ham og satte din egenvilje mot
hans vilje, trøst og hugsvalelse likevel, naar du maatte
høste frugten av din ulydighet mot ham?
Har du ikke skjønt endda, søster, Gud har hjulpet
dig hver gang du bad, endda du bad med halv hug og
paa skrømt, og meget mere end du bad om. Du elsket
Gud som du elsket din far, ikke saa høit som du elsket
din egen vilje, men likevel slik at du sørget vel altid,
naar du skilte dig fra ham — og saa fik du naade
til at der grodde godt mellem det vonde som du maatte
høste av din trodsige viljes sæd —.
Sønnerne dine — to av dem tok han til sig, mens
de var menløse smaabørn; dem trænger du aldrig frygte
for. Og de andre har artet sig,vakkert, — om de nu
ikke artet sig slik som du vilde. Det samme mente vel
Lavrans om dig —.
Og bonden din, Kristin — Gud være hans sjæl huld
— jeg vet at du har låstet ham i dit hjerte tidlig og
sent for hans uvørne faavit. Mig tykkes, det maatte
været meget haardere for en stolt kvinde at mindes,
Erlend Nikulaussøn leiet dig med sig gjennem skam
og svig og blodskyld, hvis du en gang hadde set, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0490.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free