- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
485

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

485
den manden kunde handle ut av kolde raad. Og fast
jeg tror, det var like meget for du var trofast i vrede
og haardhet som i kjærlighet, at du evnet holde Er
lend fast saa længe dere levet begge — det var ute
av øie, ute av sind med ham i alle ting uten du. Gud
hjælpe Erlend, jeg er ræd han hadde aldrig vett til at
kjende sand anger for synderne sine — men det som
din husbond syndet mot dig angret han likevel og sør
get.over det. Den læren tør vi vel tro, Erlend har faat
nytte av, da han var død.»
Kristin stod stille og taus, og Sira Eiliv sa hellerikke
mere. Han løste tømmerne, bød «Fred være med dig,»
steg tilhest og red bort.
Da hun noget senere kom op til klosteret, møtte søster
Ingrid hende i porten med det bud, at en av sønnerne
hendes var kommet for at hilse paa hende — Skule
kaldte han sig; han var i taleporten.
Han sat i samtale med baatfolkene sine — sprang
op, da moren kom i døren. Aa hun kjendte sine egne
paa den raske rørslen — litet hode, høibaaret over
brede skuldre, den langlemmede slanke skikkelse.
Straalende gik hun imot ham — men hun braastanset
og tok ind pusten da hun fik se hans ansigt — aa
hvem hadde handlet slik med hendes vakre søn —!
Overlæben var aldeles som knadd utover — et slag
maatte ha knust den, og siden var den grodd igjen flat
og sid og utskjæmt, stripet av hvittblankt arrvæv; mun
den blev trukket skjæv av det, saa han syntes jepe litt
haanlig altid — og næsebenet hadde været brukket og
var grodd igjen skjævt. Han lespet litt, da han talte —
manglet en fortand, og en anden var blaasvart og
død.
Skule rødmet under morens blik: «Jeg tror ikke I

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0491.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free