- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
489

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

489
kes ikke skade større at det er løgn: Gaute raader hele
bygden og litt længer — og Jofrid raader Gaute —»
Kristin rystet paa hodet med det lilie sørgmodige
smilet. Men hun blev ung i ansigtet, mens hun saa paa
Skule. Nu tyktes han hende ligne faren mest — den
unge krigsmand med det herjede ansigt hadde likevel
mest av Erlends friske livsmod — og det at han saa
tidlig hadde maattet ta sin skjæbne i sine egne hænder
hadde git ham en kjølig fasthet i sindet, som trygget
morens hjerte underlig godt. Med Sira Eilivs ord fra
før om dagen i mindet skjønte hun medett — saa ræd
som hun hadde været for sine uvørne sønner og saa
haardhændt som hun ofte hadde tat paa dem, fordi
hun var pint av angsten for dem — saa vilde hun været
meget mindre nøid med sine børn, hvis de hadde været
spake og udjerve.
Saa spurte og spurte hun om sønnesønnen, liten
Erlend — men ham hadde nok Skule ikke set stort
paa — jo han var frisk og vakker og vant til at faa
viljen sin altid.
Det uhyggelige blodlevrede skjær i taaken falmet, og
mørket tok til at falde. Kirkens klokker begyndte at
ringe; Kristin og sønnen reiste sig. Da tok Skule hen
des haand:
«Mor,» sa han lavmælt. «Mindes I, jeg har engang
lagt haand paa eder? Jeg slængte et balltræ i vrede,
og det raaket eder paa brynet — husker I? Mor, mens
vi er ene to, si til mig at I har fuldelig tilgit mig dette!»
Kristin aandet langt ut — ja hun husket. Hun hadde
budt tvillingerne fare et ærinde op til sæteren — men
da hun kom ut i tunet, gik hesten der og græsset, med
kløvsadlen paa, og sønnerne sprang og slog ball. Da
hun haardt satte dem i rette for det, slængte Skule ball
træet fra sig i fuldt sinne —. Men mest husket hun —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0495.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free