- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
494

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

494
som gik av ham med hver hosteri — søster Agata
hadde hængt ham op i en sele tversover den magre,
gule og rødhaarede bringen, og hodet hans hang frem
over, ansigtet var blyagtig graablaat, alt i ett skalv
han av frostrier. Men søster Agata sat rolig og læste
sine bønner, og naar hosten kom over ham, reiste hun
sig op, tok ham om hodet med den ene armen og
holdt en kop under munden hans. Den syke brølte av
jammer, vrængte øinene forfærdelig, og sidst rakte
han en svart tunge langt ut av svelget, mens hans nød
rop døde i ynkelige støn. Nonnen tømte koppen ut i
ilden — og mens Kristin la mere brisk paa og den
vaate eneren først fyldte rummet med skarp, gul røk
og siden fræste op i luer, saa hun søster Agata rette
paa puter og dyner under den sykes ryg og armhuler,
tørke hans ansigt og de brune skorpede læber med
eddikevand og trække det tilsølede overbredsel op om
hans krop. Det var straks slut, sa hun til Kristin, han
var alt kold, først hadde han været het som en glo
— men Sira Eiliv hadde alt beredt ham til at fare bort.
Saa satte hun sig ned hos ham, skjøv med tungen
kalmusroten paa plads i kindet og bad igjen.
Kristin prøvet at overvinde den forfærdelige rædsel
hun følte. Hun hadde set folk dø en haardere død —.
Men det var faafængt — dette var pesten, Herrens
refst over al menneskenes hemmelige hjertehaardhet,
som bare den alvidende Gud kjendte. Svimlende kjendte
hun sig som gynget paa et hav, hvor alle bitre og
vrede tanker som hun hadde tænkt i verden toppet sig
som en bølge mellem tusen og brøt i raadløs smerte
og jammer. Herre, hjælp os, vi forgaar —.
Sira Eiliv kom ind utpaa natten. Han satte søster
Agata hvasst i rette for hun hadde ikke fulgt hans
raad, at binde en linduk, dyppet i eddike, for mund

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0500.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free