- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
495

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

495
og næse. Hun mumlet grættent, at det dugde ikke
til noget — men nu maatte baade hun og Kristin gjøre
som han bød.
Prestens ro og fasthet satte enslags mod i Kristin
— eller vakte en skamfølelse, hun vaaget sig ut av
briskerøken og gik søster Agata tilhaande. Der stod
en kvælende stank fra den syke som røken ikke kunde
døive — skarn, blod, sur svett og en raatten lugt ut
av halsen hans. Hun husket Skules ord om lemæn
skredet; endda engang kom den forfærdelige lyst til
at flygte, skjønt hun visste, der var ingen steder en
kunde fly hen fra dette. Men da hun først hadde over
vundet sig til at ta i den døende, var det værste over,
og hun hjalp saa godt hun kunde, like til han hadde
utaandet. Da var han alt svart i ansigtet.
Nonnerne gjorde procession med relikvierne, kors og
brændende kjerter rundt kirken og klosterhaugen, og
alt som kunde krype og gaa i bygden fulgte. Men faa
dager efter døde en kone inde ved Strømmen — og
saa brøt dræpsotten ut paa en gang i hver grænd over
hele bygden.
Død og gru og nød syntes at flytte folket over i
en tidløs verden — det var ikke mere end nogen uker
som var gaat, hvis en skulde tælle dagene — og alle
rede var det som den verden som hadde været, før
pesten og døden vandret nakne over landet, svandt av
folks minde, som kysten synker, naar en staar ret til
havs for strykende bør. Det var som ingen sjæl orket
holde fast mindet om at engang hadde livet og arbeids
dagenes rækkefølge syntes det sikre nære, døden
fjern — eller evnet faa det for sig, at slik skulde det
bli engang igjen — hvis ikke alle mennesker døde
ut. Men «vi skal vel dø alle», sa mændene som kom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0501.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free