- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
496

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

496
med sine morløse smaa til klosteret; nogen sa det sløvt
og haardt, nogen med graat og jammer; de sa det
naar de hentet prest til døende, de sa det naar de bar
likene til sognekirken nede paa bakken og til grav
gaarden ved klosterkirken. Ofte maatte de seiv kaste
graven — Sira Eiliv hadde sat de mænd av lægtje
nerne som endda var tilbake i arbeide med at berge
kornet paa klosterjorden, og hvor han f6r i bygden,
manet han folk til at faa i hus avlingen og hjælpe
hinanden med at stelle feet, saa de ikke skulde ødes
av hungersnød som monne være igjen, naar sotten en
gang hadde raset ut.
Nonnerne i klosteret møtte først prøven med enslags
raadvild fatning. De slog sig ned for godt i konvents
stuen, brændte baal nat og dag paa den store murede
skorstenen, sov og spiste der. Sira Eiliv raadet til at
holde vedlike store ilder i gaardene og i alle hus, hvor
der var ildsteder, men søstrene var rædde for varmen
de hadde hørt saa mange ganger av de ældste sø
strene om branden for tredve aar siden. Spisetider og
arbeidstider forfaldt og de forskjellige søstrenes em
beder blev ikke holdt ut fra hinanden, eftersom frem
mede børn kom og bad om mat og hjælp. Syke blev
baaret ind — det var mest velstaaende folk som kunde
kjøpe sig gravsted og sjælemesser i klosteret, og saa
utfattige og ensomme som ingen hjælp kunde faa
hjemme. De hvis kaar var midt imellem laa og døde
i husene sine. Paa nogen gaarder døde hvert menne
ske. Men tidebønnerne hadde nonnerne dog hittil greiet
at holde oppe.
Den første av nonnerne som blev syk var søster
Inga, en kvinde paa Kristins alder, nær halvhundrede
aar, men likevel var hun saa ræd for døden, saa det
var en rædsel at se og høre det. Frostrierne kom over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0502.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free