- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
497

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

497
hende i kirken under messen, og hun krøp skjælvende
og tænderhakkende paa hænder og knæ, mens hun
tigget og bad til Gud og Jomfru Maria om sit liv —.
Straks efter laa hun i brændende feber, vaandet sig,
og blod svedet ut av huden paa hende. Kristin gruet
i sit hjerte — hun kom vist til at bli like elendig ræd,
naar hendes tid var. Det var ikke bare det at døden
var viss — men den forfærdelige rædsel som fulgte
med pestdøden.
Saa blev fru Ragnhild seiv syk. Kristin hadde un
dret sig litt paa det at denne kvinde var blit valgt til
en abbedisses høie embede — hun var en stilfærdig,
litt grætten gammel kvinde, ulærd, uten større aands
gaver syntes det — men da døden la sin haand paa
hende, viste hun, at hun var sandelig en Kristi brud.
Hende slog sotten med bylder — hun vilde ikke taale
at hendes aandelige døtre engang blottet det gamle le
geme, men under den ene armen blev svullen tilslut
saa stor som et eple, og hun fik bylder under haken,
de blev svære og blodrøde, sidst sortagtige, hun taalte
ulidelig pine av dem og glødet av feber, men hver
gang hun var ved samling, laa hun som et døme paa
hellig taalemod, sukket til Gud om sine synders for
latelse og bad fagert og inderlig for sit kloster og
sine døttre, for alle syke og sorgfulde og for alle
sjæles frelse, som nu monne fare herfrå. Seiv Sira
Eiliv graat, da han hadde git hende den sidste olje
— og hans fasthet og utrættelige id midt i al denne
elendighet hadde ellers været en ting at undres over.
Fru Ragnhild hadde alt mange ganger git sin sjæl i
Guds hænder og bedt ham ta nonnerne i sit vern —
da begyndte bylderne paa hendes legeme at sprække.
Men dette viste sig at være en vending til liv — som
folk ogsaa siden tyktes erfare, at de som fik sotten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:28:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0503.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free